Mattilsynet i aksjon

Artikkelen ble opprinnelig skrevet 7.oktober som et innlegg på facebook-siden til Jan-Øyvind Lorgen.

artikkel copy

Mattilsynet fikk i 2013 gjennomslag for at giftstoffet endosulfan kan brukes i ti ganger så høye doser i laksefôr, sammenlignet med tidligere [1]. Mattilsynet oppgir i sitt høringsbrev at det vil være økonomisk gunstig for oppdrettsnæringen å få fortsette å importere fôr som inneholder endosulfan.

Forsker Jerome Ruzzin ved biologisk institutt ved Universitetet i Bergen synes det er betenkelig å øke grenseverdien. Han er en av forskerne som advarer mot å spise mye oppdrettslaks.

– Nivået av miljøgifter i oppdrettslaks er så høyt i forhold til hva det er i andre matvarer, at vi må reagere. Vi har teknologi som kan rense og fjerne giftstoffer, vi må ta den i bruk, sier Ruzzin. Heller ikke veterinærinstituttet støtter økningen, siden den skader fisken [2]

Jeg har tidligere omtalt at Mattilsynet i 2012 foreslo hele tre ganger å øke grenseverdiene for innhold av sprøytestoffer i maten. Grenseverdiene ble økt med opptil 100 ganger [3].
Professor i toksikologi Ketil Hylland ved UiO er veldig kritisk til økningen i sprøytestoffer og giftstoffer i maten, som jeg har omtalt tidligere.

Korporatisme er et begrep for en situasjon der store firmaer (korporasjoner) påvirker statlige byråkrater, politikere og institusjoner til å innføre reguleringer som passer dem. Dette kan for eksempel gi matprodusenter bedre vilkår for matproduksjon, ved at de kan bruke større mengder giftstoffer og sprøytestoffer, slik som i dette eksempelet.

Etter min mening er korporatisme et problem også i Norge, ikke bare i EU og FN. Derfor vil jeg at eksempelvis Mattilsynets og Legemiddelverkets oppgaver overtas av private firmaer. I dag påvirker deres anbefalinger lovgivningen som vedtas av politikerne i stor grad. Dersom det er flere private firmaer som tilbyr de samme tjenestene som Mattilsynet frivillig, vil denne innflytelsen bli mye mindre.

Problemene med korporatisme og lobbyisme vil bli mindre utbredt ved å fjerne statlige monopolister, og erstatte dem med flere private uavhengige sertifiseringsselskaper som gjør den samme jobben. Dette kan medføre at frivillige organisasjoner som arbeider for mindre mengder giftstoffer i menneskemat, får større muligheter til å påvirke matprodusenter. Eksempelvis kan Oikos – Økologisk Norge, Svanemerket.no og Det Norske Veritas tilby en frivillig sertifisering av mat.

Ved å fjerne alle reguleringene og de offentlige monoplistiske institusjonene/direktoratene (som f.eks. Mattilsynet), slipper vi at mennesker blir passivisert fordi de tror at de statlige institusjonene passer på dem. Jeg har tidligere vist til en film om hvordan frivillig sertifisering vil fungere i praksis, men legger ved linker til den også i dag [4].

Referanser:

1. http://www.dagbladet.no/2013/06/11/nyheter/innenriks/laks/oppdrettslaks/helse/27639448/

2. http://www.vetinst.no/Nyheter/OEnsker-ikke-mer-endosulfan-i-laksefor

3. https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=788027474594250&id=390543664342635

4. https://www.youtube.com/watch?v=DvxT7fryE3Q

Forfatter: Jan-Øyvind Lorgen

Jan-Øyvind Lorgen er en lege fra Hedmark, som ofte skriver kommentarer på facebook siden hans om helsevesenet, studier og lignende. Han er også medlem av det politiske partiet Liberalistene, stiftet i 2014.