Handelskrig

Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv X. Oktober 2010.

Kina og USA er nå i ferd med å komme i handelskrig der målet er en positiv handelsbalanse. Dette er i følge rådende økonomiske teorier gunstig, i realiteten er det motsatt. I handel ønsker partene å bytte mindre verdier mot større verdier hvilket er til partenes fordel. Når handelen skjer over landegrensene blir handelsbalansen negativ. Politikernes inngrep for å bedre handelsbalansen er et angrep på den internasjonale arbeidsdelingen.

Noen eksempler illustrerer poenget:

En handelsmann tar tørrfisk verdt 1 millioner ut av landet til Brasil. Tørrfisken selges med profitt for 1.2 millioner. Handelsmannen kjøper kaffe for sin kapital som han tar hjem og selger for kr 1.4 millioner. Denne transaksjonen har gitt Norge en negativ handelsbalanse 0.4 millioner. Nordmennene sitter nå med kaffe som de verdsetter høyere enn tørrfisk og brasilianerne sitter med tørrfisk de verdsetter høyere enn kaffe. Alle transaksjonene er gjort opp.  Den negative handelsbalansen er fordelaktig.

Dersom derimot handelsmannen kom hjem med kaffe som var mindre verdt enn fisken ville vi ha byttet bort fisk mot mindre verdifull kaffe og sittet fattigere igjen. De eneste som gleder seg over dette er økonomene som beregner positiv handelsbalanse.

Man kan tenke seg et helt øde område som tiltrekker seg investeringer. Området får en kraftig negativ handelsbalanse. Dette er gunstig og ikke skadelig.

Tiltak for å støtte eksportindustrien er skadelige. Dersom eksportbedrifter får problemer med lønnsomheten er det fordelaktig om det legges ned slik at ressursene blir kanalisert til innenlands produksjon.  Dess mer varer som akkumuleres innenlands dess rikere er vi. Varer som importeres gjør oss rikere. Varer som produseres innenlands gjør oss rikere. Varer som sendes ut av landet gjør oss fattigere.

Politikken for å sikre positiv handelsbalanse kan i moderne tid spores til merkantilismen som var det rådende økonomiske tankesett fra 1500-tallet til sent på 1700-tallet. Merkantilismen kan sees på som en form for økonomisk nasjonalisme.

Sentrale forestillinger i merkantilismen er at handel er et nullsum-spill og at verdier består i penger ( og ikke varer). For å sikre flyt av gull inn til landet forsøkte man å tilstrebe en flyt av varer ut av landet. Det kunne være forbud mot utførsel av gull, toll, importforbud av varer som kunne produseres innenlands og eksportsubsidier. Merkantilismen førte til imperialisme der kolonimaktene sikret seg kolonier. Disse var kilde for råvarer og sikret avsetning for industrivarer ved at moderlandet fikk monopol på handel med kolonien. Slike reguleringer var årsaken til den amerikanske uavhengighetskrigen.

Ledet av merkantilistiske ideer involverte myndighetene seg dypt i næringslivet med detaljerte forordninger om hva som skulle produseres hvor, utdeling av handelsprivilegier og opprettelse av monopoler. Mange av krigene i perioden hadde årsak i nasjonenes kamp om handel og kolonier.

Årsaken til merkantilismens fremvekst var statens ønske om inntekter. Skatteinnkrevingen ble lettet gjennom utdeling av handelsprivilegier og generell kontroll av næringslivet. Toll ga gode inntekter og statene kunne beskatte egen eksportindustri men ikke industri i utlandet. Staten så en stor innenlandsk gullbeholdning som en garanti for evnen til å finansiere kriger.

Merkantilismens feilslutninger ble tilbakevist av de klassiske økonomene fra Adam Smith publiserte “Wealth of the nations” i 1776 og teoriene fikk redusert praktisk betydning.  Men fra slutten av 1800 tallet vokste nasjonalismen med nye ideologier og økonomiske teorier frem. Depresjonen på 30-tallet var preget av omfattende handelskrig.

I disse dager er merkantilistiske teorier igjen på moten. Det er viktig at økonomene punkterer disse feilslutningene en gang for alle. Mennesket danner samfunn for å delta i arbeidsdelingen. Arbeidsdeling er selve limet i samfunnet. Når politikerne nå går til angrep på handelen er det et angrep mot vår sivilisasjon.

Legg igjen en kommentar