Bokanmeldelse: Henry Hazlitt- Economics in one lesson

Economics in One Lesson kan leses online, og bestilles fra Mises Instituttet både på Norsk og Engelsk.

  • Forfatter: Henry Hazlitt (1894-1993).
  • Tittel: Economics in one lesson
  • Utgitt  første gang i 1946.
  • Forlag: Random House USA Inc
  • Norsk oversettelse: Økonomi på en-to-tre
  • Finnes også på lydbok og som pdf fil på internett.
  • Hazlitt er forfatter av 25 bøker og arbeidet som journalist for blant annet The Wall Street Journal.

Economics in one lesson ble utgitt for første gang i 1946 og er solgt i en million eksemplarer. Denne boken er ikke bare en god introduksjon til samfunnsøkonomi, den fremstår som et glimrende eksempel på klar økonomisk tenkning og den avslører mange økonomiske feilslutninger.

 

Henry Hazlitt har gitt boken en svært ambisiøs tittel, men han lykkes godt med utførelsen. Til tross for et beskjedent antall sider og en fullstending verbal fremstilling med et relativt enkelt språk, sitter leseren igjen med et inntrykk av at Hazlitt gir en objektiv fremstilling av fundamentale økonomiske sammenhenger.

 

Det knuste vinduet

Boken begynner med et kjent og enkelt eksempel: Feilslutningen om det knuste vinduet. En guttunge som driver med rampestreker kaster en stein gjennom ruten i et bakeri slik at det knuses. Gutten stikker av, og folk som har stoppet opp på gaten ser at bakeren oppgir jakten på gjerningsmannen. Bakeren er selvfølgelig i svært dårlig humør, men noen av tilskuerne kommenterer at denne hendelsen også har en positiv side. Bakeren må jo nå kjøpe nytt glass, og dermed har denne tilsynelatende negative hendelsen ført til økonomisk vekst og økt profitt for glassmesteren. Den knuste ruten ser altså ut til å ha ført til ført til noe positivt! Det er denne typen resonnementer Hazlitt vil til livs med sin one lesson.

 

Hazlitts poeng er at det er svært lett å glemme det man ikke kan se, det som alternativt kunne eksistert istedenfor det som faktisk eksisterer. Bakeren i historien hadde kanskje tenkt til å kjøpe en ny dress denne dagen, men nå måtte han bruke pengene på et nytt vindu. Han har altså bare et vindu, istedenfor en dress og et vindu. Tapet er åpenbart og i samsvar med sunn fornuft. Feilslutningen blir likevel begått, fordi tilskuerne på gaten ikke evner å tenke utover de umiddelbare konsekvensene av hendelsen. De tenker på glassmesteren som vil øke sin profitt, men glemmer skredderen som nå får solgt en dress mindre.

 

Det knuste vinduet i andre forkledninger

Dette relativt enkle prinsippet, å se på effekten for alle totalt sett og på lang sikt, er hva hele boken er dedikert til.  Gjennom 23 korte kapitler viser Hazlitt hvordan kompliserte versjoner av feilslutningen om det knuste vinduet forvirrer blant annet politikere og økonomer, noe som gjør at de benytter  ødeleggende økonomiske virkemidler i mange situasjoner. Dette skjer blant annet som følge av at grupper med særinteresser presser igjennom sine krav for å få fordeler på kort sikt, til tross for at det får negative konsekvenser for alle på lang sikt.

 

Ettersom det er over 60 år siden Economics in one lesson ble utgitt skulle man håpe at leksen nå var lært, og at det ikke lenger var behov for denne boken. For en del av anvendelsene som fremlegges i kapitlene er nok dette tilfellet. Hazlitt forklarer hvorfor ødeleggelse av verdier alltid er negativt, til tross for at det kan føre til høye vekstrater (for eksempel etter en krig). Han forklarer også hvorfor  maskiner og teknologiske nyvinninger alltid er en forbedring for menneskene. Prisen som må betales for slike nyvinninger er gjerne at en del arbeidskraft blir overflødig, og det er selvsagt ille for de det gjelder, men løsningen er selvfølgelig ikke å ødelegge maskinene. Samfunnet som helhet vil aldri tjene på dette på lang sikt. Disse to eksemplene er (forhåpentligvis) ikke lenger kontroversielle utsagn i vesten i dag, og slik sett er nok leksen lært på dette området.

 

Samtidig er det helt klart flere viktige ting å ta med seg fra Economics in one lesson. For det første er Hazlitt som sagt briljant når det gjelder å forklare og å få frem de viktige faktorene ved fenomenet han forklarer. Dette kan alle lære noe av. For det andre er selvfølgelig prinsippet om å se på konsekvensene for alle, på lang sikt, absolutt verdt ha i bakhodet til enhver tid, og ved å lese denne boken får man dette banket inn gang på gang gjennom de ulike applikasjonene. For det tredje er det også mange feilslutninger som lever i beste velgående, fordi man ikke klarer (eller ikke ønsker) å tenke helhetlig og langsiktig, men heller fokuserer på en gruppe som har særinteresser. For eksempel er Hazlitt kritisk til den manglende forståelse for viktigheten av profitt i en markedsøkonomi, og også til fagforeninger, minstelønn og mål om full sysselsetting. Dette er noen eksempler på fenomener som fremdeles har en svært sterk status, men som Hazlitt mener er kompliserte tilfeller av den samme feilslutningen som kommer frem i eksempelet med det knuste vinduet.

 

Den som forventer en rask introduksjon til faget slik det studeres ved universitetene vil nok bli skuffet av å lese denne boken. Imidlertid gir Hazlitt en innføring i hvordan en økonom bør tenke, og det er neppe mange bøker som gjør dette bedre enn nettopp denne. Ved å lære seg Hazlitts lesson kan man unngå å gå inn for tiltak som skader samfunnet totalt sett på lang sikt, og det er noe enhver økonom bør ha som mål. Economics in one lesson anbefales derfor på det sterkeste til alle med interesse for, eller ambisjoner innen, økonomi og politikk.