Norges BNP øker med et trylleslag!

Opprinnelig publisert på The Boom Bust Blogg 30.september 2014.

Norges_BNP_kes

I dagens utgave av Finansavisen kan vi lese ovenstående overskrift. Saken handler om at det på grunn av nye internasjonale regler vil gjøres revideringer opp i de historiske tallene for Norges brutto nasjonalprodukt («BNP»). For den som ev. ikke er kjent med hva BNP er, så er det et tall som i teorien skal måle verdiskapningen i et land i løpet av ett år. Litt av problemet med BNP er som jeg har påpekt mange ganger tidligere (f.eks. her, her, her og her), at det er mye teori, men ikke fullt så mye fornuft. Tallet kan være, og er i mange sammenhenger, svært misvisende og lite egnet for bruk. Det hyggelige med avisartikkelen er at man for en gangs skyld påpeker at BNP ikke nødvendigvis er et godt måltall.

Først, her er litt av hva jeg har skrevet om BNP som måltall tidligere. Fra Hvorfor BNP kan være et dårlig måletall:

Mange mennesker forbinder BNP med hvordan velstanden til folk er og hvor bra man har det økonomisk i samfunnet. Dette skal man vokte seg vel for. BNP er nemlig et endrings-tall, ikke et nivå-tall. Med det mener jeg at det måler aktivitet over en gitt periode, ikke hvor høy kvalitet eller bra noe er på et gitt tidspunkt. Det vil altså vise at man har økonomisk vekst hvis man sprenger en by og bygger den opp igjen til slik den var fra før av.

Ta altså ikke BNP-tall og henvisninger til økonomisk vekst for god fisk. Et høyt BNP-tall betyr ikke nødvendigvis at ting går på skinner i en økonomi. Tallene kan være svært misvisende og gi deg et feilaktig inntrykk av hvordan en økonomi og et samfunn utvikler seg. Dette har så klart gått de fleste SJEVøkonomer hus forbi, men for oss andre som skjønner litt god økonomisk fornuft og ikke har blitt helt ødelagt i hodet av tullete økonomiteori så er det egentlig ganske logisk og forståelig. 

Fra Hva er økonomisk vekst?:

Hva er egentlig økonomisk vekst? Dette spørsmålet stilles sjelden, for blant de allmektige økonomer og bedrevitere er det nemlig en unison enighet om at det statistiske tallet brutto nasjonalprodukt («BNP») måler den økonomiske veksten i vårt samfunn. Er det nå virkelig så enkelt som dette? Slettes ikke!

BNP som måltall ble utviklet under den store depresjonen i USA på 1930-tallet av Simon Kuznets. Siden da har begrepet dannet grunnlaget for alt av politiske og økonomiske beslutninger i verden. Bare tenk på det: hva skjer hvis BNP (eller gud forby: inflasjonen!) utvikler seg negativt et år? Jo, politikere og økonomer blir totalt paniske og krever at det gjennomføres store politiske tiltak og sentralbankoperasjoner. Rentene kuttes. Det iverksettes infrastrukturprogrammer. Bankene får beskjed om å låne ut mer penger. Alt mulig idioti gjennomføres for å få landet ut av det man omtaler som den «negative BNP-veksten». (Bare det at man kaller en nedgang i BNP for negativvekst er jo på grensen til latterlig. Man har blitt totalt livredd for å kalle en spade for en spade, eller rettere sagt, en reduksjon for en reduksjon.)

Fra India øker BNP med et trylleslag:

De fleste tar for gitt at BNP er fasit på hvor bra en økonomi er og utvikler seg. De later til å tro at dette tallet er en eksakt vitenskapelig beregning. Virkeligheten er derimot en ganske annen. Faktisk kan myndigheter enkelt justere disse tallene slik de vil.

For vanlige individer og bedrifter så måles underskudd og gjeld oftest som en andel av inntektene. Dette gir en bedre pekepinn på i hvor stor grad man evner å bære underskuddet og/eller gjelden over tid. Denne logikken som tas for gitt ellers, brukes nær sagt aldri når man snakker om land. Da sammenligner man heller underskudd og gjeld med BNP. Slik jeg ser det er dette egentlig ikke veldig hensiktsmessig. Det blir enkelt å forstå når man ser hvor lett et land kan endre måten BNP måles på. Nær sagt med et trylleslag måles altså BNP mye større, og både underskudd og gjeld som en andel av BNP virker tilsynelatende mye bedre. 

Så over til et utdrag fra artikkelen i Finansavisen, hvor litt av idiotien med BNP riktig og godt påpekes. Faktisk viser det seg at den kan føre til at Norge må betale enda mer penger til EU gjennom EØS-avtalen og øke andre budsjettposter som f.eks. bistand og oljepengebruk:

 Har vi blitt rikere?

– Nei, vi har de pengene vi har, sier Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for FrP i Utenrikskomiteen. – Jeg synes dette høres ut som merkelige endringer. Investeringer er jo normalt noe som skal gi avkastning, og det er vel tvilsomt om pengebruk til forsvaret gir avkastning, mener Tybring-Gjedde, og fortsetter. – For Norge blir det rart å regne forsvarsutgiftene som noe som skal være utgift til inntekts ervervelse.

Årets hovedrevisjon skyldes krav fra Eurostat, EUs statistikkbyrå, krav som alle EU- og EØS-landene skal ha innført i løpet av høsten. Med et høyere norsk BNP blir resultatet også et høyere bidrag til EU, den såkalte EØS-kontingenten. Også denne kontingenten er gjenstand for jevnlige forhandlinger, og Norge sitter akkurat nå i forhandlinger om beløpene for neste femårsperiode. Norges støtte, som til nå har vært 14 milliarder kroner årlig, er særlig bestemt av BNP. Høyere norsk BNP betyr derfor en høyere EØS-kontingent.

 Endringene skylden EU-endringer, og en følge blir vel at Norges EØS-bidrag jekkes opp ved neste forhandlingsrunde?

– Hvis EØS-avtalen binder oss, så er det greit, men det er ingen god forklaring på endringen i seg selv, mener Tybring-Gjedde. – Dette viser i hvert fall at det er utrolig viktig at de som nå sitter og forhandlier om EØS-kontingenten har tungen rett i munnen og forholder seg til reelle størrelser, sier Breivik [stortingsrepresentant fra Venstre, BB anm.]

BNP betyr mye direkte og indirekte for mange deler av den økonomiske politikken. Bistandssatsingen er definert ut fra bruttonasjonalinntekt, skattetrykk måles i prosent av BNP og ekspansiviteten av oljepengebruken defineres som en prosent av BNP.

 Bør vi justere opp andre finanspolitiske størrelser, som bistandssatsingen eller oljepengebruken, i takt med et BNP som er blåst opp ved en slik revisjon?

Når du blåser opp et tall slik det her gjøres, så får du ikke bedre eller dårligere råd av det. Det høres jo heller ut som vi heller må justere oss litt ned, for det er den reelle økonomien som betyr noe, sier Tybring-Gjedde. – Det er all grun til å tenke seg om før man lar en slik revisjon av BNP føre til en automatisk oppjustering av andre finanspolitiske størrelser, advarer Breivik.

Det er veldig bra å se noe av idiotien med BNP som et måltall påpekes i Finansavisen. Måtte den sunne fornuften spre seg som ild i tørt gress blant annen media, journalister, økonomer, politikere og hvermansen.

 

TheBoomBust er en blogg skrevet av en som arbeider innen finansbransjen, som kommenterer nyheter og økonomien anonymt.

Korrelasjon er ikke kausalitet

Opprinnelig publisert 13.februar på TheBoomBust.Blogspot.com

Alt for ofte kommer jeg over grafer som sammenligner dagens utvikling i finansmarkedene med tidligere episoder som hadde tilsvarende utvikling. Disse grafene gir leseren inntrykk av at siden utviklingen i dag er veldig identisk med hva som har skjedd tidligere, så vil utviklingen fremover bli som den ble den gang. Slike grafer er i mine øyne ofte bare vås.

Under er et eksempel på en graf som har gått sin runde på internett siden desember i fjor. Grafen sammenligner dagens utvikling i aksjemarkedet med årene frem til 1929 da aksjemarkedet krakket.

Her er en oppdatert versjon som viser hvordan utviklingen siden desember har sammenfalt med 1929-krakket.

Når man ser en slik graf vil man som regel umiddelbart tenke: Oi! Utviklingen er jo helt identisk med 1929! Nå kommer det garantert et nytt krakk i markedet!

Dette er derimot en tullete konklusjon å trekke. Feilen man gjør er å blande korrelasjon med kausalitet. (I tillegg skjønner man ikke forskjell på prosentvis endring og nominell indeksverdiendring. Hint: se på verdien på y-aksene i grafen. De er av helt ulike størrelsesorden.) Hva mener jeg med at korrelasjon ikke er kausalitet? Fra Wikipedia:

Korrelasjon medfører kausalitet, på latin cum hoc ergo propter hoc er en feilslutning som er vanlig i statistisk analyse. Feilen består i å forveksle korrelasjon med årsakssammenheng.

Sagt på godt norsk, så er det ikke slik at fordi utviklingen i aksjeprisene er veldig like, så vil det samme som skjedde i 1929 skje igjen. Problemet med denne tankegangen er at det er uendelig mange ting som var forskjellig den gang fra nå. At prisutviklingen er den samme betyr ikke at fremtiden blir den samme. Eller, lar du deg kanskje overbevise av denne korrelasjonen?

Den avdøde økonomen Ludwig von Mises forklarte denne feilslutningen på en bra måte i sin bok Theory and History:

Economics is not…»quantitative.» It is not quantitative and does not measure because there are no constants. Statistical figures referring to economic events are historical data. They tell us what happened in a nonrepeatable historical case. Physical events can be interpreted on the ground of our knowledge concerning constant relations established by experiments. Historical events are not open to such an interpretation

In the mathematical treatment of physics the distinction between constants and variables makes sense; it is essential in every instance of technological computation. In economics there are no constant relations between various magnitudes. Consequently all ascertainable data are variables, or what amounts to the same thing, historical data. The mathematical economists reiterate that the plight of mathematical economics consists in the fact that there are a great number of variables. The truth is that there are only variables and no constants. It is pointless to talk of variables where there are no invariables.

Så neste gang du ser slike grafer som viser korrelasjoner, tenk deg litt om før du trekker en slutning, og forviss deg om at du ikke forveksler kausalitet med korrelasjon.

TheBoomBust er en blogg skrevet av en som arbeider innen finansbransjen, som kommenterer nyheter og økonomien anonymt.