Høstkonferanse 2014

Mises-instituttet Norge inviterer til Høstkonferanse om Østerrisk Økonomi. Lørdag 8. november 2014 på Eldorado Bokhandel, Oslo fra 12.00-18.00.

Lokasjon:
Eldorado Bokhandel Torggaten 9, Oslo.

Dato:
Lørdag 8. november 2014.

Tidspunkt:
12.00/13.00 – 18.00. (etterpå går vi uformelt ut og spiser).
Vi er tilstede i bokhandelen allerede fra 11.00.

Pris:
Gratis.

Hashtag: #misesnorge
https://twitter.com/MisesNorge

Facebook:
https://www.facebook.com/events/1546270252261078/

 

Program:

12.00-13.00
Registrering/uformell samling i bokhandelen, kaffe.

13.00
Innledning ved Mises Instituttet Norge leder Hans Jørgen Lysglimt.
Hva er Mises Instituttet Norge.
Hva er Østerrisk Økonomi, hva det ikke er.

«Tenketankene i Washington DC» – Lene Johansen. Lene Johansen har arbeidet en årrekke i Washington D.C. hun bor i dag i Oslo og er korrespondent for Reason Magazine.
Lene Johansen skal snakke om sine erfaringer med tenketanker i Washington. Hvilke har innflydelse, hvilke har det ikke. Hva fungerer, hva fungerer ikke?
Hva har vi i Norge, hva trenger vi i Norge?

«Re-Inventing Western Civilization»
Niklas Olsen, Københavns Universitet
Niklas Olsen is Assistant Professor at Copenhagen University. He received his PhD from the European University Institute in Florence. He is currently working on a project on the variants of liberalism in Western Europe from 1945 to 1990. His recent publications include History in the Plural: An Introduction to the Work of Reinhart Koselleck (2012).
http://www.cambridgescholars.com/re-inventing-western-civilisation

«Hvorfor vi hadde klart oss bedre uten oljen og oljefondet» – Thomas Kenworthy

«Thailand – situasjonen akkurat nå»
Mises Norge styremedlem Alex Carlsson har samme uke kommet hjem etter et år i Thailand og skal informere om situasjonen der.
Alexander B. Carlsson

15.30 – 16.00 Pause / kaffe

16.00 – 17.00
Bokpresentasjoner – forfatterpresentasjoner
Vi er i en bokhandel og inviterer derfor flere forfattere til å presentere sine bøker eller sine bokprosjekter.

«Jubileumsbok 1814» – Jørn Baltzersen
Jørn Baltzersen arbeider med en antologi rundt 1814.

Hans Eirik Olav – «Det store selvbedraget»

17.00 Debatt «Liberalismens fremtid i Norge». Ordstyrer Lysglimt.

Ca 17.50 Slutt, vi må være ute av bokhandelen før 18.00. Debatten fortsetter nok utover kvelden.

Vi beveger oss til en restaurant/pub i nærheten, antagelig Kulturhuset på Youngstorget.

Annet:

Årsmøte for Mises Institutet Norge. Valg av styre.

Orientering for studenter og andre om Mises Institute eventer, kurs, sommerseminar i Europe og USA.

Utstillere

Bokbord

Velkommen!

Styret i Mises Norge:
http://www.mises.no/

Hans Jørgen Lysglimt
Sondre Bjelås
Aman Mender
Thomas Kenworthy
Alexander Carlsson

 

Bakgrunn og mer informasjon:

Mises instituttet arbeider for å fremme Den østerrikske skoles tilnærming til økonomifaget. Denne tilnærming skiller seg vesentlig fra den i dag nesten totalt rådende Neoklassiske tilnærming og anses gjerne av de etablerte maktstrukturer som kontrær, ofte etterfulgt av gammeldags – noe Østerrikere gjerne ser som en hedersbetegnelse.
Den østerriske skole påpeker helt åpenbare svakheter med det rådende politiske paradigmet gjerne med spesiell fokus på pengepolitikken, det fundamentalt urettferdige og langsiktig uholdbare i endeløs kredittvekst og moderne politiske styringsmekanismer som “inflasjonsmålet”.

 

Det finnes Mises Institutter i en rekke land, og det naturlige senteret er det Amerikanske Mises Instituttets hovedkvarter i Auburn i Alabama.

Mises Instituttet Norge ble etablert 2013 der styret lenge har fulgt det internasjonale arbeideidet til de ulike Mises Instituttene og ønsket dette arbeidet til Norge.
Vi mener Den østerriske skole utgjør en særs viktig og sunn motvekt mot det rådende neoklassiske paradigmet ikke minst for unge mennesker, økonomistuderende og andre.

Mises Instituttets Høstkonferanse er det årlige samlingspunktet for alle med interesse for østerrisk økonomi, og inntilliggende emner og foredrag. Det er like mye et sosialt event som et faglig event. Eventet føyer seg inn i en tradisjon av lignede Høstkonferanser som har vært holdt i Oslo i snart 20 år. Vi ønsker alle gamle og nye interesserte velkommen. Målet er å spre kunnskap og interesse om Østerrisk Økonomi.

Velkommen.
Styret i Mises Institute Norge.

Norges BNP øker med et trylleslag!

Opprinnelig publisert på The Boom Bust Blogg 30.september 2014.

Norges_BNP_kes

I dagens utgave av Finansavisen kan vi lese ovenstående overskrift. Saken handler om at det på grunn av nye internasjonale regler vil gjøres revideringer opp i de historiske tallene for Norges brutto nasjonalprodukt («BNP»). For den som ev. ikke er kjent med hva BNP er, så er det et tall som i teorien skal måle verdiskapningen i et land i løpet av ett år. Litt av problemet med BNP er som jeg har påpekt mange ganger tidligere (f.eks. her, her, her og her), at det er mye teori, men ikke fullt så mye fornuft. Tallet kan være, og er i mange sammenhenger, svært misvisende og lite egnet for bruk. Det hyggelige med avisartikkelen er at man for en gangs skyld påpeker at BNP ikke nødvendigvis er et godt måltall.

Først, her er litt av hva jeg har skrevet om BNP som måltall tidligere. Fra Hvorfor BNP kan være et dårlig måletall:

Mange mennesker forbinder BNP med hvordan velstanden til folk er og hvor bra man har det økonomisk i samfunnet. Dette skal man vokte seg vel for. BNP er nemlig et endrings-tall, ikke et nivå-tall. Med det mener jeg at det måler aktivitet over en gitt periode, ikke hvor høy kvalitet eller bra noe er på et gitt tidspunkt. Det vil altså vise at man har økonomisk vekst hvis man sprenger en by og bygger den opp igjen til slik den var fra før av.

Ta altså ikke BNP-tall og henvisninger til økonomisk vekst for god fisk. Et høyt BNP-tall betyr ikke nødvendigvis at ting går på skinner i en økonomi. Tallene kan være svært misvisende og gi deg et feilaktig inntrykk av hvordan en økonomi og et samfunn utvikler seg. Dette har så klart gått de fleste SJEVøkonomer hus forbi, men for oss andre som skjønner litt god økonomisk fornuft og ikke har blitt helt ødelagt i hodet av tullete økonomiteori så er det egentlig ganske logisk og forståelig. 

Fra Hva er økonomisk vekst?:

Hva er egentlig økonomisk vekst? Dette spørsmålet stilles sjelden, for blant de allmektige økonomer og bedrevitere er det nemlig en unison enighet om at det statistiske tallet brutto nasjonalprodukt («BNP») måler den økonomiske veksten i vårt samfunn. Er det nå virkelig så enkelt som dette? Slettes ikke!

BNP som måltall ble utviklet under den store depresjonen i USA på 1930-tallet av Simon Kuznets. Siden da har begrepet dannet grunnlaget for alt av politiske og økonomiske beslutninger i verden. Bare tenk på det: hva skjer hvis BNP (eller gud forby: inflasjonen!) utvikler seg negativt et år? Jo, politikere og økonomer blir totalt paniske og krever at det gjennomføres store politiske tiltak og sentralbankoperasjoner. Rentene kuttes. Det iverksettes infrastrukturprogrammer. Bankene får beskjed om å låne ut mer penger. Alt mulig idioti gjennomføres for å få landet ut av det man omtaler som den «negative BNP-veksten». (Bare det at man kaller en nedgang i BNP for negativvekst er jo på grensen til latterlig. Man har blitt totalt livredd for å kalle en spade for en spade, eller rettere sagt, en reduksjon for en reduksjon.)

Fra India øker BNP med et trylleslag:

De fleste tar for gitt at BNP er fasit på hvor bra en økonomi er og utvikler seg. De later til å tro at dette tallet er en eksakt vitenskapelig beregning. Virkeligheten er derimot en ganske annen. Faktisk kan myndigheter enkelt justere disse tallene slik de vil.

For vanlige individer og bedrifter så måles underskudd og gjeld oftest som en andel av inntektene. Dette gir en bedre pekepinn på i hvor stor grad man evner å bære underskuddet og/eller gjelden over tid. Denne logikken som tas for gitt ellers, brukes nær sagt aldri når man snakker om land. Da sammenligner man heller underskudd og gjeld med BNP. Slik jeg ser det er dette egentlig ikke veldig hensiktsmessig. Det blir enkelt å forstå når man ser hvor lett et land kan endre måten BNP måles på. Nær sagt med et trylleslag måles altså BNP mye større, og både underskudd og gjeld som en andel av BNP virker tilsynelatende mye bedre. 

Så over til et utdrag fra artikkelen i Finansavisen, hvor litt av idiotien med BNP riktig og godt påpekes. Faktisk viser det seg at den kan føre til at Norge må betale enda mer penger til EU gjennom EØS-avtalen og øke andre budsjettposter som f.eks. bistand og oljepengebruk:

 Har vi blitt rikere?

– Nei, vi har de pengene vi har, sier Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for FrP i Utenrikskomiteen. – Jeg synes dette høres ut som merkelige endringer. Investeringer er jo normalt noe som skal gi avkastning, og det er vel tvilsomt om pengebruk til forsvaret gir avkastning, mener Tybring-Gjedde, og fortsetter. – For Norge blir det rart å regne forsvarsutgiftene som noe som skal være utgift til inntekts ervervelse.

Årets hovedrevisjon skyldes krav fra Eurostat, EUs statistikkbyrå, krav som alle EU- og EØS-landene skal ha innført i løpet av høsten. Med et høyere norsk BNP blir resultatet også et høyere bidrag til EU, den såkalte EØS-kontingenten. Også denne kontingenten er gjenstand for jevnlige forhandlinger, og Norge sitter akkurat nå i forhandlinger om beløpene for neste femårsperiode. Norges støtte, som til nå har vært 14 milliarder kroner årlig, er særlig bestemt av BNP. Høyere norsk BNP betyr derfor en høyere EØS-kontingent.

 Endringene skylden EU-endringer, og en følge blir vel at Norges EØS-bidrag jekkes opp ved neste forhandlingsrunde?

– Hvis EØS-avtalen binder oss, så er det greit, men det er ingen god forklaring på endringen i seg selv, mener Tybring-Gjedde. – Dette viser i hvert fall at det er utrolig viktig at de som nå sitter og forhandlier om EØS-kontingenten har tungen rett i munnen og forholder seg til reelle størrelser, sier Breivik [stortingsrepresentant fra Venstre, BB anm.]

BNP betyr mye direkte og indirekte for mange deler av den økonomiske politikken. Bistandssatsingen er definert ut fra bruttonasjonalinntekt, skattetrykk måles i prosent av BNP og ekspansiviteten av oljepengebruken defineres som en prosent av BNP.

 Bør vi justere opp andre finanspolitiske størrelser, som bistandssatsingen eller oljepengebruken, i takt med et BNP som er blåst opp ved en slik revisjon?

Når du blåser opp et tall slik det her gjøres, så får du ikke bedre eller dårligere råd av det. Det høres jo heller ut som vi heller må justere oss litt ned, for det er den reelle økonomien som betyr noe, sier Tybring-Gjedde. – Det er all grun til å tenke seg om før man lar en slik revisjon av BNP føre til en automatisk oppjustering av andre finanspolitiske størrelser, advarer Breivik.

Det er veldig bra å se noe av idiotien med BNP som et måltall påpekes i Finansavisen. Måtte den sunne fornuften spre seg som ild i tørt gress blant annen media, journalister, økonomer, politikere og hvermansen.

 

TheBoomBust er en blogg skrevet av en som arbeider innen finansbransjen, som kommenterer nyheter og økonomien anonymt.

Mattilsynet i aksjon

Artikkelen ble opprinnelig skrevet 7.oktober som et innlegg på facebook-siden til Jan-Øyvind Lorgen.

artikkel copy

Mattilsynet fikk i 2013 gjennomslag for at giftstoffet endosulfan kan brukes i ti ganger så høye doser i laksefôr, sammenlignet med tidligere [1]. Mattilsynet oppgir i sitt høringsbrev at det vil være økonomisk gunstig for oppdrettsnæringen å få fortsette å importere fôr som inneholder endosulfan.

Forsker Jerome Ruzzin ved biologisk institutt ved Universitetet i Bergen synes det er betenkelig å øke grenseverdien. Han er en av forskerne som advarer mot å spise mye oppdrettslaks.

– Nivået av miljøgifter i oppdrettslaks er så høyt i forhold til hva det er i andre matvarer, at vi må reagere. Vi har teknologi som kan rense og fjerne giftstoffer, vi må ta den i bruk, sier Ruzzin. Heller ikke veterinærinstituttet støtter økningen, siden den skader fisken [2]

Jeg har tidligere omtalt at Mattilsynet i 2012 foreslo hele tre ganger å øke grenseverdiene for innhold av sprøytestoffer i maten. Grenseverdiene ble økt med opptil 100 ganger [3].
Professor i toksikologi Ketil Hylland ved UiO er veldig kritisk til økningen i sprøytestoffer og giftstoffer i maten, som jeg har omtalt tidligere.

Korporatisme er et begrep for en situasjon der store firmaer (korporasjoner) påvirker statlige byråkrater, politikere og institusjoner til å innføre reguleringer som passer dem. Dette kan for eksempel gi matprodusenter bedre vilkår for matproduksjon, ved at de kan bruke større mengder giftstoffer og sprøytestoffer, slik som i dette eksempelet.

Etter min mening er korporatisme et problem også i Norge, ikke bare i EU og FN. Derfor vil jeg at eksempelvis Mattilsynets og Legemiddelverkets oppgaver overtas av private firmaer. I dag påvirker deres anbefalinger lovgivningen som vedtas av politikerne i stor grad. Dersom det er flere private firmaer som tilbyr de samme tjenestene som Mattilsynet frivillig, vil denne innflytelsen bli mye mindre.

Problemene med korporatisme og lobbyisme vil bli mindre utbredt ved å fjerne statlige monopolister, og erstatte dem med flere private uavhengige sertifiseringsselskaper som gjør den samme jobben. Dette kan medføre at frivillige organisasjoner som arbeider for mindre mengder giftstoffer i menneskemat, får større muligheter til å påvirke matprodusenter. Eksempelvis kan Oikos – Økologisk Norge, Svanemerket.no og Det Norske Veritas tilby en frivillig sertifisering av mat.

Ved å fjerne alle reguleringene og de offentlige monoplistiske institusjonene/direktoratene (som f.eks. Mattilsynet), slipper vi at mennesker blir passivisert fordi de tror at de statlige institusjonene passer på dem. Jeg har tidligere vist til en film om hvordan frivillig sertifisering vil fungere i praksis, men legger ved linker til den også i dag [4].

Referanser:

1. http://www.dagbladet.no/2013/06/11/nyheter/innenriks/laks/oppdrettslaks/helse/27639448/

2. http://www.vetinst.no/Nyheter/OEnsker-ikke-mer-endosulfan-i-laksefor

3. https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=788027474594250&id=390543664342635

4. https://www.youtube.com/watch?v=DvxT7fryE3Q