En kortfattet innføring i økonomi av Jim Cox – Kapittel 1

Kapittel 1. Oversikt over skoler

Det eksisterer fire store retninger innen økonomisk tenkning i dag. En forståelse av disse fire skolene er nødvendig for en forståelse av økonomi. De fire skolene er Marxisme, Keynesianisme, Monetarisme og Østerriksk.

Marxistisk økonomisk tenkning er basert på verkene til Karl Marx og Friedrich Engels, som skrev på midten og sene 1800-tallet. Marxistisk tenkning er essentielt basert på økonomisk determinisme hvor samfunn går igjennom forskjellige utviklingsstadier hvor det første er primitiv kommunisme, slavesystem, føydalisme, kapitalisme, sosialisme og tilslutt kommunisme. I enhver av dissse stadiene til det økonomiske systemene bestemmes utsyn av de som lever i det systemet. Hvert system har sin egen klassekamp som fører uunngåelig til det neste stadiet i samfunnsutviklingen. Føydalisme har dermed en klassekamp mellom landeiere og treller som produserer det neste stadiet, kapitalisme. I kapitalisme er de to klassene kapitalisten og arbeideren. Konflikten mellom kapitalisten og arbeideren resulterer i at kapitalismen styrtes av arbeiderklassen som dermed bringer inn sosialisme og avslutter klassekonflikter. Marxistisk teori konkluderer med at sosialisme vil føre til den endelige skjebnen til menneskeheten – kommunisme.

Keynesianismen er oppkalt etter verkene til John Maynard Keynes, med spesielt vektleggelse av hans 1936 bok “The General Theory of Employment, Interest og Money”. I denne utrolige vanskelige boken fremmer Keynes et aggregert syn på økonomiske variabler – total tilbud, total etterspørsel – som virker på hverandre uten noen nødvendig kobling til handlingene som individer utfører. Dermed var ”makro”-økonomi etablert. Keynesianere ønsker at myndighetene skal styre total etterspørsel – for lite etterspørsel fører til arbeidsledighet mens for mye etterspørsel fører til inflasjon.

Dermed var en teoretisk diktomi etablert: enten ville man ha problemer som stammer fra inflasjon eller problemet med arbeidsledighet, men aldri begge to samtidig. Keynes så en fri markedsøkonomi som generatoren av enten for mye eller for lite etterspørsel, en iboende faktor i markedsøkonomien. Dermed var det behov (noe som så tilfeldigvis gavner arbeidsmulighetene til Keynesianske økonomer!) for at etterspørsel skulle styres av myndighetene informert av visdommen til Keynesianere.

Monetarismen er best representert av Milton Friedman og hans følgere som holder fast ved den Keynesianske “makro” framgangsmåten. Men, selv om de her deler dette utgangspunktet, så legger monetarister ikke vekt på forbruk men på den totale mengden penger – dermed navnet Monetarist. I andre tilfeller enn de makroøkonomiske områdene – inflasjon, arbeidsledighet, og oppgangstider/nedgangstider til forretningssyklusen – så pleier Monetarister å se på den individuelle aktøren som grunnlaget for deres økonomiske resonnement i områder som reguleringer, prissystemet, markedsføring, internasjonal handel osv.

Den Østerrikske Skolen ble startet av Carl Menger i det sene 1800-tallet og var utviklet i størst grad av Ludwig Von Mises som også var ifra Østerrike. Den Østerrikske Skolen utviklet en teoretisk retning med bevisst vektlegging av individet som aktør og som grunnlaget for alle økonomiske resonnement. Sammen med denne individualistiske vektleggingen var et subjektiv syn på verdi og en orientering om at all handling er framskuende. Denne boken er skrevet i den Østerrikske tradisjonen.

Oversatt av Aman Mender.